Tekst og foto: Ingunn U-M Rasting. Publisert i KULT nr. 3, 2021.
Når kunstner og prosjektleder Tollef Thorsnes informerer om et kunstprosjekt han har i Tønsberg i forbindelse med 1150-årsjubileet skriver han: Tønsberg jubileer med 1150 år og som en del av jubileumsåret gjennomføres en rekke kunstprosjekter som belyser håp gjennom sosiale samhandlinger i spennet mellom historie, pandemi, klimaendringer, migrasjon og verdighet. Som kulturby og handels- og sjøfartsby har Tønsberg rik historie, ressurser med et potensial for kunstprosjekter som har til formål å skape oppmerksomhet, nysgjerrighet og bevissthet rundt dette.
Deltagende kunstnere er Tollef Thorsnes (installasjonene Stræti, Arkeologiske stammesnitt og Håpets vei), Jerome Richter (plante, badstumester og naturens apotek), Horntvedt og Coleman & Hodges (Spore), Sidsel Bonde (Drag, twist, lift, braid), Line Sanne og Marit Silsand (Cultivating meaning), Jadwiga B. Podowska (The Skeleton Garden), Ina Rød Engelstad (Naturens apotek), Stina Graaf (Talismanverksted) og Tom Teigen (tegning og maleri).
Tollef Thorsnes har jobbet mye med klimaendringer, verdighet og mening. Han syns det er relevant å påkoble dette til lokalhistorie. – Jeg tenker prosjektet blant annet kan belyse at mangesysleri er en viktig innfallsvinkel til håpefulle veier videre, til gode liv for den enkelte og lite klimaavtrykk i fellesskapet, sier Tollef.
Folk har fulgt interessert med. Noen har gått på tømmer fra Middelalderens gater der Tollef Thorsnes har gjenskapt deler av det gamle gateløpet mellom Olavskirken og Lavranskirken. Andre har skrevet seg inn i historien ved å tegne av årringer på et stamtre i eik. Noen har smakt på lefser med innbakte urter dekket med delikat bifangst, lysing, pyntet med fargerike og spiselige planter, stort sett grøftekantmat. Jerome Richter har sådd og plantet urter fra ulike tidsepoker, Rundt omkring i byen er kasser med plantene satt ut. To ganger i uka har folk blitt med Richter for å vanne og stelle alle urtene som er plassert ulike steder i byen. Og det spennende er at folk som har ønsket det, fritt har kunnet forsyne seg av grøden.
Kunstnerne Line Sanne (førstelektor ved usn og billedkunstner) og Marit Silsand (fotograf og billedkunstner) har også knyttet seg til sagabyen og 1150-årsfeiringen med utstillingen Cultivating meaning. Tittelen Cultivating Meaning referer til å det å dyrke, vende om og danne, og sammen skaper kunstnerne mening gjennom å møtes i kunsten med en leken tilgang til materialene. – Det er et prosessuelt og dialogbasert kunstprosjekt basert på gjensidighet og solidaritet, forklarer Marit. Kvinnene har naturmaterialer som utgangspunkt, og de har gått tilbake i historien og funnet hva som har hatt betydning for Tønsberg gjennom tidene. – Vi fant ut at Jarlsberg Hovedgård har betydd mye, både med matressurser og som en politisk ressurs, forteller Line. – Vi besøkte Jarlsberg hovedgård og spurte om vi kunne få naturmaterialer derfra. Greven var svært positiv til prosjektet vårt og lot oss hente det vi trengte av raps og korn. Det er grønt og skjønt å stå midt i kunstverket sammen med de to blide, entusiastiske og sommerkledte kunstnerne.
Stedet har tilknytning til middelalderen, så vi gjorde mye research. Hvor fikk folk maten fra og hvordan har de klart seg opp gjennom tidene? De to kunstnerne tok utgangspunkt i mat og ernæring som har hatt betydning for folk når de har vevd i naturmateriale. Vevteknikken er også hentet fra gamle håndverkstradisjonen i området. Vi har studert ulike måter folk har vevd på, og vi ble fascinert av oppstadveven. Den eldgamle vevteknikken brukte vi da vi skapte utstillingen i galleri 7×7 i sommer. Vi fylte opp utstillingslokalet med naturmaterialene og knyttet opp vever. Vi har diskuter mens vi har sanket. Hvordan skulle vi for eksempel best skjære og kutte naturmaterialene?
De forteller at det ble en spennende prosess. Og fordi Tønsberg by har sterk tilknytning til kysten, plukket de siv og blandet det med rasp og korn i kunstverkene sine. Formmessig passet disse tre godt sammen. – Vi har vært lekne og eksperimentelle og kunstverket har vokst fram underveis. Vi er inspirert av filosofen Friderich Schillers teori om lekedriften og leken. Vi har samarbeidet med Kongseik barnehage, der barna lagde vever vi ble inspirert av. Det var fint å ha disse med på laget. I arbeidsprosessen har publikum vært invitert inn i rommet for å følge utvikling av kunstverket, avslutter Line og Marit samstemt.